Har dere fått med dere dette innlegget av Kristine Solhaug? Hvis ikke anbefaler jeg dere virkelig å lese det, jeg tror det er flere som kanskje får seg en liten oppvekker. Fitness fokuset her i Norge har tatt helt av, og uansett hvor vi snur oss er det sunne måltider, fitspiration, svulmende biceps og sunnifiserte kaker og desserter. Jeg ser veldig godt hva Kristine mener, det er ikke bare bare å være sunn for tiden. Det er ikke så enkelt lengre at vi kan ta oss en grov baguette med ost og skinke, og så spiser vi sunt virker det som. For mange går fokuset så langt at det ikke lengre er sunt, det går ut over andre deler av livet, og man lever så sunt at det rett og slett er usunt. Hos veldig mange er treningsfokuset rett og slett blitt for sterkt, noe som er utrolig trist.
Personlig kan jeg med hånden på hjertet si at jeg aldri ville klart å gå ned så mye i vekt om det ikke hadde vært for dette fokuset. For meg har treningsfokus blitt “redningen” fra en usunn livsstil. Joda, jeg har hatt sprekker underveis, men det er dette fokuset på målet, fokuset på å spise sunt og trene som har fått meg til å fortsette. Saken er at jeg samtidig tror mange trenger dette fokuset til en viss grad for å lykkes med målene våre. Vi lever i et samfunn der det er 100 ganger lettere å spise usunt enn sunt. Vi blir bombadert med tilbud på sjokolade og potetgull, og med vaffelfredag hver uke på jobb kan det lett bli mange ekstra kalorier i lengden. Tro meg, mange av oss trenger å ha dette fokuset så man ikke skal ta helt av! Nå snakker vi selvsagt ikke om allerede syltynne jenter som lever på Walden farm og fluffeboller, og kamuflerer det som en sunn livsstil eller de som har utviklet spiseforstyrrelser, men heller oss “vanlige” treningsinteresserte.
Jeg tror ikke problemet for mange ligger i fokuset på trening og kosthold, jeg mener problemet heller ligger på at folk er så jævlig enten eller! Enten skal de gå inn for ting 110 prosent, bare spise torsk og brokkoli og trene hver dag, eller så skal de gi faen og ligge på sofaen med godisposen. Igjen, litt satt på spissen, men jeg føler det de aller fleste sliter med er å finne den berømte balansen. Jeg har slitt med det selv, men den siste tiden har dette kommet seg litt mer. Akkurat nå er jeg i en periode hvor jeg prøver å gi 110 prosent pga en photoshoot. Jeg har imidlertid store planer om å roe ned på kostholdet og treningen når det er gjennomført 
Målet med livsstilsendringen må jo være å finne en livsstil man kan leve med, ikke en livstil der man får angst fordi man spiser en sjokolade på en onsdag…
Jeg tror Kristine gjør det veldig lurt i å ta ti skritt tilbake slik hun skriver i innlegget sitt, dersom det er slik hun føler rundt dette så er det viktig å ta noen grep før det sklir helt ut. Når sunnhet ender opp med å bli en spiseforstyrrelse i forkledning så er det vel ingen tvil om at dette ikke lengre er sunt… Når fokuset blir så sterkt at matboksene blir det viktigste i livet så burde man ta et skritt tilbake og se om dette virkelig er noe man vil drive med. Å ha fokus kan i mange tilfeller være noe veldig positivt, for eksempel om man skal ned i vekt eller jobbe mot et annet mål. Jeg tror imidlertid mange av oss trenger å finne denne balansen mellom å være sunn og trene aktivt, uten å bli fanatiske av den grunn. Alt med måte er det noe som heter.
Til sist, det er viktig å huske at det vi ser på Facebook, blogg og Instagram bare er en liten del av virkeligheten. Som jeg har sagt før med bloggingen så er det altfor mange rosalykke bloggere der ute som fremstiller alt perfekt, og det er noe av grunnen til at jeg velger å skrive også om de dårlige dagene. Ta ting med en klype salt, og forhåpentligvis lærer flere seg etterhvert at det faktisk er greit å dele godisposen på Instagram også og ikke bare torsken sin 
Jeg trenger dette fokuset, jeg trenger å tenke mer over hva jeg spiser så jeg ikke ender opp med å veie over 130 kg igjen. Jeg har en liten vei igjen for å finne den riktige balansen, men den vet jeg kommer om jeg fortsetter å jobbe for det! Dersom jeg imidlertid en dag befinner meg i en situasjon der fokuset har tatt helt overhånd, så håper jeg imidlertid at jeg klarer å være like reflektert som Kristine.
(Dette er min personlige mening om temaet å ha fokus! Det er ikke et angrep på Kristine sin bloggpost, men min mening om denne saken sett fra mitt syndpunkt. Jeg bare mener at det ikke burde være noe negativt å ha fokus på å være sunn heller, så lenge det ikke utvikler seg til en sykdom og spiseforstyrrelse selvsagt. Da blir det en helt annen diskusjon.)