Det verste er at jeg begynner å forstå hvorfor mange velger å rosablogge fremfor å skrive om ting som skaper stor debatt. Det er unektelig mer behagelig, men hvor mye det gir en kan man jo diskutere…
Er det en ting jeg har så er det sterke meninger og bein i nesa. Det, kombinert med at jeg elsker en god diskusjon, gjør at det sier seg selv at det må gå til helvete fra tid til annen. Tar man andre faktorer inn i beregningen, som at det er vanskelig å få folk til å forstå ironi over internett og at noen personer tar ting hakket for personlig, så er det oppskriften på katastrofe!
For meg er det viktig å ha meninger om saker og ting, og ikke bare følge strømmen. Personer som alltid mener det samme som alle andre blir for meg mennesker uten personlighet, og merkelig nok liker jeg mennesker med personlighet! Jeg liker å kunne ha vettuge diskusjoner med folk, og jeg skriver ofte om mine egne meninger (som ofte kan være motsatt av de fleste andres) innen et hett tema for å skape debatt, altså relativt seriøse debatt, ikke krangel. Grensen mellom krangel og debatt er imidlertid hårfin, og oftere enn jeg selv ønsker går det over i en skikkelig krangel, noe jeg faktisk ikke liker. Dessverre er det alltid noen som misforstår, alltid noen som må legge mer i ting enn hva som er meningen, alltid noen som skal henge seg opp i småting eller folk som bare liker å kveruldere og lage kvalm! Jeg har imidlertid en lei egenskap at jeg må ta opp tråden dersom jeg føler meg urettferdig behandlet, jeg svarer ofte folk på samme måte som de kommenterer hos meg, og det kan ende opp med å bli en ond sirkel til syvende og sist, til og med jeg forstår det! Mange mener jeg ikke takler kritikk, men det er ofte ikke der saken ligger, jeg tar kritikk, men er til tider dårlig til å vise det i svarene mine fordi jeg blir så engasjert. Når det er sagt så nekter jeg å ta kritikk og være ydmyk så lenge jeg ikke er enig overhode i det som blir sagt Det er greit å være ydmyk, men man skal heller ikke la seg bli rakket ned på! For meg betyr det også mye hvordan man gir kritikk, man kan ikke forvente at en person skal være ydmyk og høre på kritikken din dersom du samtidig tyr til personangrep og drittslenging. Kom med konstruktiv kritikk på en ordentlig måte derimot, så skal jeg nok høre på deg!
Jeg begynner imidlertid å forstå at ikke alle er flinke til å diskuterer og argumentere, mange har altfor lett til å ty til drittslenging og
usakligheter, noe jeg tror man gjør fordi man ikke har gode nok poeng og argument å komme med for å forsvare sin side av saken. Slik blir for meg bare teit, derfor prøver jeg alltid å holde meg til saken, og heller satse på gode argumenter, men når man stikker nesen sin frem så får man vel også regne med at noen ønsker å slå etter den. Jeg prøver å få frem at det jeg skriver om er MINE meninger, og jeg er egentlig alltid åpen for å forandre mening, så lenge argumentene er gode nok og jeg slipper folk som må slenge dritt for å få frem et “poeng”.
Noe av det som provoserer meg mest er å få høre at mine meninger og erfaringer ikke teller noe fordi jeg “bare” er i 20 årene, det blir for meg for dumt… Dersom man ikke har bedre argument enn at “jeg er eldre og vet best” da har du ingenting på min blogg å gjøre. Dersom du imidlertid sier at “jeg er eldre og slik er det jeg opplever saken” da skal jeg være mer enn villig til å høre på deg:) Eldre folk (ikke nødvendigvis gamle, snakker om folk eldre enn meg! ) har ofte mye bra å komme med, men de burde også innse at selv om folk er 20 år yngre så kan de også ha nyttige ting å komme med, slikt går begge veier ikke sant? Mange mener også at jeg burde være forsiktig med å uttale meg om ting, som for eksempel barn, fordi “jeg kommer til å endre mening når jeg blir eldre”! Har du hørt noe så teit? SELVSAGT vil det være ting jeg kommer til å endre mening om etterhvert som jeg blir eldre, men skal det da bety at jeg ikke ha rett på en mening nå?
Når jeg tenker på alle drittkommentarene og bloggkranglene jeg har vært en del av de siste tre årene, så kan jeg jo forstå at noen velger å rosablogge uten mening og substans, for det er ikke lett hele tiden å måtte forsvare seg selv ovenfor usakligheter og annen dritt. En del av toppbloggerne får jo også masse dritt, men det går mer på personangrep på bloggeren virker det på for meg, ikke alltid på innleggets innhold.
En ting er ihvertfall sikkert, det finnes mange bloggtroll der ute, og dersom man ikke engang kan være venner på internett så er det kanskje ikke så rart at det er krig i verden…